🎵
Listen on Streaming
Spotify · Apple Music · TikTok · and 150+ platforms
Dhammapada: Visdomsvers (Dharma-vers Chill & Relax)
Eit meditasjonsstykke vove kring læra om at sinnet er grunnlaget for alle ting — ei stund med visdom for å roe sinnet.
Songtekst
Det oppstår frå sinnet og blir forma av sinnet
Om nokon talar og handlar med eit vondt sinn
Følgjer lidinga tett etter
Slik som hjulet følgjer sporet etter oksen
Sinnet er grunnlaget for alle ting
Det oppstår frå sinnet og blir forma av sinnet
Om nokon talar og handlar med eit klårt og reint sinn
Følgjer lukka tett etter
Slik som skuggen aldri forlèt kroppen
“Han hånte meg, han slo meg
Han vann over meg, han rana meg”
Den som ber på slike tankar
Finn aldri ro frå hatet
I denne verda
Blir hat aldri stilna av hat
Berre ved å sleppe hatet, tek hatet slutt
Dette er ein sanning som ikkje endrar seg
Den som tenkjer overflatisk
Er som eit hus med eit dårleg tekt tak
Regnet av gridsheit trengjer rett gjennom hjartet
Men den som tenkjer djupt og rett
Er som eit hus med eit godt tekt tak
Regnet av gridsheit kan ikkje trengje gjennom
Større enn å vinne over ein million soldatar på slagmarka
Er den som vinn over seg sjølv
Han er den sannaste sigerherren av alle
Såret ein fiende eller nokon som hatar meg kan gje
Er ingenting samanlikna med
Såret eg gjev meg sjølv
Ved å bere på eit vilfarne sinn
Ein dåre som veit at han er ein dåre
Er, nettopp gjennom den innsikta, alt vis
Men ein dåre som trur han er vis
Er i sanning fullstendig ein dåre
Sjølv om ein dåre lever eit heilt liv attmed ein vis person
Vil han aldri fatte læra hans
Slik som skeia aldri smakar suppa ho rører i
Ein vis person som møter ein vismann berre eitt einaste augeblikk
Vaknar straks til den sanne vegen
Slik som tunga straks kjenner smaken av suppa
Å gjere urett er lett
Og lett å skade seg sjølv med
Men det som er gagnleg og godt
Er i sanning vanskeleg å fullføre
Sjølv den minste urett
Bør aldri avfeiast som ufarleg for ein sjølv
For sjølv ein fallande vassdrope, uansett kor liten
Vil til slutt fylle ei stor krukke
Dei vise styrer seg sjølve
Slik den som leier vatn i ein kanal
Slik pilmakaren rettar ut ei pil
Slik snikkaren formar og glattar treverket
Slik ein fast klippe ikkje skakar av vinden
Skakar ikkje dei vise
Av verken klander eller lovord
Rust oppstår frå jernet sjølv
Men et likevel opp jernet det kom frå
På same vis, når åtferda ikkje er rett
Fører gjerningane ein sjølv har skapt til undergang
Sjå ikkje lettvint på feila til andre
Dvel ikkje ved kva dei har gjort eller late vere å gjere
Sjå berre på kva du sjølv
Har gjort og ikkje gjort
Den som berre talar men ikkje handlar
Er som ein strålande blome utan duft
Den som handlar nøyaktig som han talar
Er som ein angande blome, både strålande og vakker
Alle levande vesen fryktar døden
Alle levande vesen fryktar å bli slegne
Mål andre sine liv med ditt eige
Ikkje drep, ikkje slå andre
Den som ber medkjensle for alle levande vesen
Styrer seg sjølv, forlèt gridsheita
Og heng ikkje fast nokon stad
Det mennesket kallar eg den oppvakna
Måtte denne fortenesta nå ut til alle vesen overalt
Måtte vi, saman med alle kjennande vesen, alle nå fram til Buddhas veg